Stille, Stille | Lyrics

All lyrics by Flint Juventino Beppe


Lille Ida

Du skal bare la tankene fly. Ingen rekker å blande kortene før dagen ender.
Og din tanke er nuets mani. Lille Ida vil sette seg ned. Og forklare deg veien til fred.

Den er din, la den sveve avsted. Først når ordene fyller hele hjerterommet.
Vil et beger med blåklokker i. Lukke øyet i kveld klokka ni. Pusten ønsker som lungene bli.

Hvem kan stjele den lille fra deg? Om du drepes har livet ventet på den siste tanke.
Hvem vet hva som venter deg nå? Ingen fare, la tankene fly. Selv om kroppen er tung som bly.

Og når kveldingen sniker seg på. Og du sitter i lenestolen og skjelver.
Du kan sende dine tanker til meg. Vi kan rydde hverandres vei. Eller ganske enkelt si hei.


Nært som Den er

Skrevet til minne om Ragnvald Jacobsen (1905 -1997)

Du lar meg ha deg selv her inn. Og livet nyter døden.
At sol går opp og sol går ned i dag lar meg finne hjem.

Se - skyen gråter over hav. Her vil jeg hvile lenge.
En blomst i natten vet det snart blir dag. Du som ser i lokk.

Farvel til alt som kommer snart. Mon se hvor dette ender.
En glede, en sang som gråter. Likevel, snart er kilden tom.

Og stjerner bryter skyene nå. Jeg ser at du er midt i det som venter meg.
Så ha takk, du sjel.


Hun tok min Hånd

Hun tok min hånd.
Jeg var naken i mitt indre, hadde pauker i mitt ytre, da jeg kom.
Det var bursdag, det var sol, det var Sangen og Musikkens dag.
Hun snakket til meg da jeg kom.
Varmen slår. Tiden går og går.

Hun tok min hånd.
Det var mennesker omkring oss, det var lys i alle lamper, da jeg kom.
Jeg fikk kjenne hennes varme, jeg fikk kjenne hennes pust.
Hun løftet sitt blikk da jeg kom.
Vonde år. Bedre tider får.

Hun tok min hånd.
Jeg var tusen ganger tusen i ditt lyse, vakre hår, da jeg kom.
Det var toner i hver ankel, det var varme i hvert kne.
Hun smilte til meg da jeg kom.
Alt som skjer. I hjertet mer og mer.

Hun tok min hånd.
Jeg er gjest i denne verden, det er fest i atmosfæren, og jeg ser.
For jeg kan dykke i en gåte, jeg kan danse i en sang.
Og dagen er ganske lang.
Varmen slår. Tiden går og går.
Vonde år. Bedre tider får.
Alt som skjer. I hjertet mer og mer.


Stille, Stille

Stille, Stille – Ingen må vite.
Ferden går mot skogens dyp.
Livets goder hjelper så lite.
Hvis et hjerte dør i natt.
Vi forsvinner i mørke graver.
Noen år og så er det slutt.
Fuglen kvitrer mens hesten traver.
Brun galopp mot en fremmed eng.

Stille, Stille – Blåklokker sover.
Nå er månen god å ha.
Tanker knuste menneskers lover.
Fangen tryglet, presten ba.
Men så rant det av solens beger.
Og vi jamret i mørkets dal.
På en stubbe satt dødens jeger.
Dådyrmor med sitt lille barn.

Stille, Stille – Karlsvogna taler.
Kongler faller på min veg.
Målet synes nært, store saler.
Savnet tynger også meg.
Men idet fossen spiller trekkspill.
Med sin utvalgte følgesvenn.
Jeg forstår jeg kan mate duer.
Av det samme som trøster deg.


Nei, stans min Venn

Nei, stans min venn. En rose venter stille.
Se skyene. De kysser det du ser.
Og snart vil alt du elsker finne veien.
Du har vel tenkt å mane solen frem.

Nei, stans min venn. Din tanke kan du sprede.
Se minnene. Som flyr fra sinn til sjel.
Når det du sier gjør deg varm om hjertet.
Kan du se inn i stjernehimelens dyp.

Nei, stans min venn. Nå slukkes alle lamper.
Er foten sår. Kan tiden strekke til.
Du har en venn som holder døren åpen.
Mens lykken heiser flagget på din tomt.
Et glimt av skjønnhet mot livsgnistens topp.


Mine Dager

Lyse Dager hilser pent på meg. Sang til frokost. Løvetann til kvelds.
Varme tanker. Omsorgsfulle blikk. Soloppgang i sprudlende trafikk.
På lyse dager vil jeg leve. Jeg kan håpe. Jeg kan tro.
Og jeg kan gi og jeg kan kreve. Uten å slå meg til ro.

Mørke Dager møter meg med frykt. Angst og redsel. Kan det være trygt?
Hodet verker. Vekkeklokka spyr. Lyn og torden. Kjølig vind og yr.
På mørke dager må jeg slite for å få tiden til å gå.
Jeg tror jeg høster så lite av alt jeg ønsker å så.

Rare Dager blandes i en kopp. Spres utover året med en mopp.
Is om våren. Sludd i midnattssol. Naken høst og blomst på vinterpol.
Når slike dager er til ende. Og jeg har senket mitt flagg.
På veggen henger min kappe. Livsgnistens blodsprengte plagg.

Alle Dager har sitt monarki. Hver sin plan for mitt demokrati.
Hjertet hamrer. Mye står på spill. Og jeg får det neppe som jeg vil.

På reise gjennom livet. Med naturen. Med hverandre.
Mine Dager er fylt med musikk. Kanskje best at det gikk som det går.


Syng en sang for din Stjerne

Fint å lytte når øret er hult. Fint å lese når teksten kan føles fram.
Fint å løpe når foten er sår. Har du hender, kan du be. Med din munn kan du smile og le.

Syng, Syng en sang for din Stjerne. Du kan vente til tiden går sakte fram.
Og når speilet er ekkelt å ha. Legg ditt bilde under seng. Kle deg ut med deg selv på en eng.

Fint å spise når munnen er stum. Fint å rydde når ankelen flyr avsted.
Fint å fylle ditt glass med litt røyk. Har du føtter, kan du gå. Med din ånd kan du kreve og få.

Syng, Syng en sang for din Stjerne. Snart vil pelsen i varmen brenne ut.
Vil du strekke deg inn som en sol. Dine stråler er min venn. Denne teksten er skrevet med penn.

Du får komme til skumringens land. Ja, du er ønsket av skyggen din.
Og en gang, når du møter deg selv. Du vil synge disse ord: Tenk for evig blant gråstein jeg bor.

Syng, Syng en sang for din Stjerne. Du kan gråte med måte til viseren snur.
Hva med dagen i dag, har den fri? Dine drømmer er på gli. Prøv å lytte til kroppen på si.


Skyggesang

Flyt, lille venn avsted. Til blomster og sol. Til skyer og fjell.
Jeg henter deg nok. Og månen den lyser på min vei.

Stopp gjerne, ta en hvil. Det rasler i kvist. Det roper litt hist.
Men foten er nær. Den trår nok på stilker til de brekker.

Lytt, kjære. Nyt og lytt. Om klarsynet blør. Og hjertet i dusk.
Da hender det så. at kanskje blir hiet til din skygge.

Ligger du ganske godt. Intet lys å se. Ingen skygge av tre.
Kan hende en dag har havet din visdom kún å takke.


Ekko, Ekko

Hvem er alene? Alle er pene. Hver på sin måte. Skjønnhetens gåte.
Hun plukker seg en rosenkvist. Fuglen synger sine millioner toner.

Stormene raser. Speilet er knust. Livet på tilbud. Hals på halv stang.
Det finnes mangt å leve for. Ingen kysser dine framtidsdrømmer, ditt liv.

Alt har sin tid. Skjebnen bestemmer. Hus i en gate. Nøkkel i sjøen.
Likevel er dagen blå. Og kanskje er det noen som vil lytte? Ekko, Ekko.

Hvem er alene ? Alle er pene - Hver på sin måte - Skjønnhetens gåte
Likevel er dagen blå. Og kanskje er det noen som vil lytte? Ekko, Ekko.


Du er livet Ditt nå

I gode stunder når hjertet og legemet forenes i en sang. Da er livet på gang. I fortreffelig klang.

Om jeg vil nå til dette land, vet jeg at jeg må kanskje løpe litt i sand. For du er livet mitt nå. Og denne sangen skal du få.

Å, hvor jeg trives i ditt bilde. Jeg kan vanskelig forstå at det er sant. For du er livet ditt nå. Og denne sangen skal du få.


Løft mitt Hode

En heldig blanding av selv og natur. Skumringen senker seg ned.
Og månen, den ligger på lur. Jeg nyter stillhet og fred.
Ja, i kveld kan jeg spare min røst.
Jeg åpner min munn, men jeg lar den ei forme et ord.
Her er doser for sinn å forsvinne.

Der passerer meg tornefullt kratt. Kvelden er snart blitt til natt.
Bak skyer trer solkule fram. Tåren som faller er kram.
Åpne sletter så langt jeg kan se. En stråle som baner den vei som mitt hjerte kan leve litt i.
Hvor er omgitt av bris til berike.

Se, veien deles ved klippen som blør. Min beslutning er vanskelig nok.
Jeg lar meg trylle til selv åpne dør. Magien moser. Mitt alt står på spill.
Å, du min lille forglem-meg-ei-plass. Ruver styrke og løfter meg opp.
De to i retning av felles en bredd.
Kún delt forståelse leder til elven som higer meg ned.
Mer i vente for såre å vandre.

Nå ser det ut som naturen har talt. Jeg fordøyer i ydmykhets land.
Ingen fratar meg. Plantet i sinn. Min venn tar meg med ut av bur.
Skyll meg inn mot min blodsprengte strand. Kle meg naken og månen er varm.
Sliten vandrer er klar for å dø.
Jeg venter gjerne en stund nå som dødsorden settes hvert pust.
La meg takke deg, venn. Løft mitt hode.


Minken

Hvorfor må det være slik? Ditt nærvær går over lik.
Likevel kan minken fly. Gjennom skyer. Fra by til by.

Sniffer litt luft. Krangler i tåke. Forklaringen rømmer til sjøs.
De sitter i solen. Studerer hverandre. Forflytter litt livsterapi.
Hjertet hamrer. Vannet går. Og minken tar det den får.
Kresne flasker drikker en tår. Og alt og alle vasker sitt hår.

Tungt å gå. Kortere avstand. Minken svømmer som få.
Velvære. Kveldvære. Selvvære. Melvare. Du ser deg i speilet fra topp til tå.
Nesa er jo alt for stor. Og hofta synger i kor.
Fortiden hører vel nåtiden til. Og kroppen er bare din. Muligens.

Det lille kompleks er å mikse og trikse. Smiske med tanker og ord.
Å gjøre subjektive meninger objektive. Demonstrere mot ingenting.
Mennesket utfordrer. Mister sin orm. Helvete, Satan og Gud.
Alltid og aldri er fjonge ord. Takk for engang. Vi.


En rød liten Hånd

Solstråler slår. Snøen fornekter seg selv. Det er vår.
Lys for hver blomst. Livet i stilken er tårer fra sky.
Kom hjem, hjem. Kom hjem.

Male en strek. Hjertet som banker i godhetens nek.
Duer i sand sprer sine vinger i frihetens land.
Kom frem, frem. Kom frem.

Omsorg i nød. Bryte de lenker som roper om død.
Sette seg ned. Kommunisere med hud av en hjort.
En rød liten hånd.


Vindsus i Botn

Naturen er min venn. Trær og busker speiler seg i vannet.
Se, solen stiger frem. Alt som lever lytter til mitt hjerte.

Her finnes ro for sjel. Her kan mitt liv ta del.
Her ønskes jeg velkommen. Mitt sanne hjem er her.

Fugl kvitrer i sky. Vind stryker om sinn. Foss bruser bak fjell.
Og øverst på klippen står jeg.

Min kjære, gode venn. Uten deg vil alt som lever dø.
Du fyller mitt liv med musikk. Fullkommen klang. Dagen lang.

Så, når livet er jævlig. Og tanker går i spinn.
Du vil finne meg sittende stille ved innsjøens bredd.


For en Dag Det var

Hva har du kjært? Hvem har du kjær? Hva vil du gjøre med livet?
Hvor vil du bo? Hvem vil du ta? Hva vil du gjøre i dag?
Hvem gråter alene? For en Dag Det var.

Døden er nær. Angsten er svær. Hva vil du gjøre med livet?
Puta er her. Døra er der. Hvor vil du bo i dag?
Hvem gråter alene.? For en Dag Det var.

Smerten er grønn. Blodet er blått. Hva vil du gjøre med livet?
Gleden er spurv. Skogen er flott. Hvem vil du kysse i dag?
Hvem gråter alene? For en Dag Det var.


Julemagi

En snehvit gren som venter stille. Fryser litt, men lyser fritt.
Så stråler den fra topp til rot. Du er velkommen til meg.
En slette som bretter seg ut. Og stjernene blir til blindeskrift. Et snev av julemagi.

Der vinden tar sats er ingen hjemme. Lys i hånd som tiner is.
Hvor gnisten er glede og sorg. Vi feirer med vennskapsbånd.
I greven av skogens borg. Vi slipper å vente på julefred. Vi har jo lyset i sky.

Så lar vi tiden fly avsted. Vaske opp og hente ved.
Om stjernene lar deg få se. At du kan også bli med.
Til treet som dekker en stall. Vil pusten du gjør falle ned. Og fryse til julekrystall.

Ha fred. Ha fred. Du hviler i din søte drøm. Og morgenen dekker ditt bord.
Ha fred. Ha fred. I Julemagi kan du lukke din munn. La øynene sprede ditt liv.
I Julemagi.


Magisk Storm

Så skjer det som jeg kan tenke kunne skje.
Noe som fanger mitt hjerte. Da er det som om livet lar meg puste ut.

Sol kan temme skyer og vind med sin brennende kraft.
Og jeg begriper at havet er ganske dypt.
Hvem kan se? Hva kan gjøre mitt liv til en sang?

Å rope i dype dalen gir meg fred.
Enda en gang kan jeg dyrke den elv som ikke har meg sett, som gjør meg skjør.

Nye dager kommer og går.
Kan jeg forsvinne, gjør jeg det så gjerne inn i varmen. Varmen.


Ensomhetsbrikker

Å lete etter svaret er like rart som livet er. Å søke etter troen gir hjertet livsbegjær.
Å starte i det stille. Med bekkens klare sildresang. Kan gi deg tid i morgen. Lar natten gå sin gang.

Da åpnes kanskje dører. Om litt er skyen livets sol og ørken blir til innsjø. Fjell er nabolag.

Kan hende hodet verker. Og foten trår på tornekvist. Du er omringet av din skygge. Naturen ei du mister.

For skogen, den bretter seg ut. Og einen er skjønnhetens engel.

Du haler og drar i en rot. Solen blir månen om natten. Da er det at havet tar liv.
Vesten var ekkel å bære. Og sjøstjernen klamrer seg fast. Til genserens fordums kún lufte.


Nervesang

Flasker på snei. Jeg legger egget på veg. Der kommer du. Jeg ønsker ikke å snu.
Foten er løs. Og min klokke spyr ild. Opplevelsen rik. Nå ser jeg inn i huset. Kanskje.

Hva er OK? Jeg setter kroppen på tå. Sykkelen. Bra. Alt er Ha-Ha.
Hva gjør vel det? Kollisjon i kompleks. Snar er jeg fisk. Men er jeg vel i sivet nå?

Duta er nær. Religion fryser til. Sannhet er løgn. Lapskaus er blod.
Langt her i fra sitter du, ligger du. Vil du ditt liv? Kan du smile uten sokker, sko?

Døden er trygg. Smerten er grønn. Gleden er spurv. Sorgen forkjølt.
Oppvekst sår frø. Diktatur hikker savn. Å fryse er varmt. Når armen senkes over stolpen.

Egentlig der. Inn i bølgene her. Knuges et savn. Aldri i havn.

Langt natt. Kanskje dag. Ra-rai-ri-ri-ri.


Brent Bok

I harde tider kan selv de varme tanker bli til isfjell. Det plager meg.
At noen mennesker tror de finner meningen med livet. Det undrer meg.
Likevel kan jeg puste fritt. Klimpre på gitaren. Det gleder meg.
Og jeg kan sanse og tenke helt uten å få svi.
Kanskje er livet litt sang. Årene fylles av dager.
Sannelig er det på tide. Å sette seg ned på en stein. Mens hele jorden haster mot atter en dag i det fjerne.

Livet tilbyr deg frihet og retten til å mene. Har prøvd det selv.
Men stadig vekk ser jeg at mennesket bøyer sitt sverd. Har gjort det selv.
Lar vi oss true av mennesker som har den hvite kragen. Har blitt det selv.
Fanatiske virus blir til støv om du er ærlig mot deg selv.

Neimen om jeg lar meg knekke. Jeg kan ikke lure meg selv.
Hellige skrifter får vike.

Når dagene raser som verst. Da vender jeg blikket mot skog, mark og fjell. For en stund.


O' natt

O' natt, når du puster. Bysser Gullet i søvn.
O' natt, vil du sprede rundt Gullet ditt hvilende lys.
O. natt, du som atter tar Gullet i favn.
Ta vare på Gullet, O' natt.

I natt, når du sover. Ditt hjerte i månen avsted.
I natt, og du venter. Morgenen fyller din hånd.
I natt, og du leker med stjerner i hjertet.
Gullet er trygt i natt.

O' natt, spre din styrke. For Gullet er pureste ren.
O' natt, la ditt omhu gi glede om dag som blir til.
For natt, du som våker. Bysser Gullet i favn.
Ta vare på Gullet, O' natt.


Most melodies 19©84 - 19©87

19©94, 19©99 & 20©10 Kornåld Music & Composer AS (Ltd.)